For det første griper handelsavtaler, sanksjoner mot Russland og tollkrig mellom stormaktene inn i det indre marked. Norge må i økende grad gå til EU og finne løsninger på hvordan norske interesser skal ivaretas. Det er ikke gitt at vi vil lykkes når konfliktene internasjonalt øker og EU må passe på sine medlemslands interesser. 

For det andre endres det indre marked og EØS-samarbeidet av den digitale økonomien, som domineres av amerikanske og kinesiske selskaper. Her deltar Norge i økende grad i EUs regelutvikling for å beskytte europeiske borgeres rettigheter og sørge for at europeiske bedrifters kan konkurranse med teknologigigantene. 

For det tredje bidrar det klimapolitiske samarbeidet med EU til å viske ut skillet mellom det indre marked og tollunionen. At Norge slutter seg til EUs karbontoll, CBAM, er et eksempel på det.

Vi står allerede i en situasjon der vår handelspolitikk utfordres. Den globale regelbaserte handelsorden er på vikende front, som følge av rivaliseringen mellom USA og Kina, økt proteksjonisme og nasjonal subsidiering av industri og eksport. Trumps seier i USA vil ikke bremse denne utviklingen, tvert imot.

I en slik situasjon mener Virke det er i Norges interesse å styrke det handelspolitiske samarbeidet med EU, både fordi EU og Norge begge er forsvarere av en regelbasert handel og fordi det i økende grad vil bli vanskelig for enkelte små land å ivareta sine handelsinteresser. 

Norge samarbeider med Sveits, Island og Liechtenstein i EFTA, som også blir for liten i kryssilden mellom stormaktene. Virke ber derfor om at Norge tar initiativ til å bringe EU og EFTA sammen handelspolitisk.

Finanstilsynet er enig med Virke i at Visas nye regler vil vanskeliggjøre bruk av betalingskort som har både Visa og BankAxept når kunden betaler med Apple Pay, og hindre butikkene å velge foretrukket betalingskort. Dette er i strid med EU-regler som skal fremme konkurranse i kortmarkedet, regler som Norge har innført.

Hvis Visa skulle fått gjennomslag, ville det innebære økte kostnader for handelen når flere kunder bruker Apple Pay og andre digitale lommebøker, fordi det er dyrere for butikkene at kundene bruker Visa fremfor BankAxept.

Konsekvensen av Virkes gjennomslag er at butikker og utsalgssteder kan velge foretrukket betalingskort når kundene betaler med kort, både fysiske kort og digitale (i mobiltelefonen),

Se: Valg av betalingsvaremerke ved bruk av kombinerte betalingskort - Finanstilsynet.no

Da mva-ordningen for utenlandske nettbutikker (VOEC) ble etablert 1.4.2020 ble det innført et tollfritak for varer med verdi opp til 3000 kroner. Dette gjelder i praksis tekstilvarer, og har skapt en betydelig konkurransevridning mellom norske bedrifter, som må betale opptil 10,7 prosent toll på tekstilvarer, og utenlandske nettkonkurrenter som har registrert seg i VOEC. Finansdepartementet mente den gangen det var viktig å ha et incentiv til de utenlandske nettbutikkene til å registrere seg i VOEC og dermed betale merverdiavgift på varer som selges til norske kunder. Tollfritaket på tekstilvarer var en slik gulrot. Nå er det rundt 2800 utenlandske nettbutikker og markedsplasser i VOEC. Temu og andre kinesiske markedsplasser har registrert seg og benytter tekstiltollfritaket til å øke sine markedsandeler i Norge. Det er derfor ikke behov for å bruke tollfritak som lokkemiddel til VOEC, sa Virke til Finanskomiteen, og la til at statens inntektstap øker som følge av at flere bruker tollfritaket. Nå er det på tide med like vilkår!

Hver dag går tusenvis av ansatte på jobb for å hjelpe folk i alle aldre over hele landet. Ideelle organisasjoner spiller en uvurderlig rolle i vårt samfunn.

Visste du at: 

• 25 prosent av barnevernstjenestene drives av ideelle. 

• De håndterer ca. 50 prosent av rusomsorgen. 

• 25 prosent av sykehjemmene er også ideelle. 

• Ti ideelle sykehus leverer spesialisthelsetjenester for nær 10 milliarder kroner hvert år til det offentlige. 

Den nye samarbeidsavtalen anerkjenner den historiske innsatsen disse aktørene har lagt ned. Regjeringen har store ambisjoner for ideell vekst, noe Virke støtter helhjertet. Men for at ideell sektor skal nå sitt fulle potensial, trenger de bedre rammevilkår. 

Med statsbudsjettet rett rundt hjørnet, forventer vi at regjeringen innfører en refusjonsordning for historiske pensjonsforpliktelser i kommunesektoren, slik de allerede har gjort på statlig nivå. Dette vil sikre at ideelle aktører kan konkurrere på like vilkår og fortsette å levere viktige tjenester til det norske folk. 

Skal vi realisere målet om ideell vekst, må vi så fort som mulig få på plass en politikk for ideelle. Vi trenger en definisjon og et register for ideelle aktører, som foreslått av Støstad-utvalget. Dette er det bred enighet om – og Virke mener at regjeringen må prioritere å få på plass dette i inneværende stortingsperiode. 

Vi ser frem til å fortsette dette viktige arbeidet og takker for en god samarbeidsavtale. Nå venter vi spent på statsbudsjettet!

1. Vekst og utvikling
   Virke har fått gjennomslag for at det fremmes en ny lov om datadeling som skal gi private virksomheter tilgang til data fra offentlig sektor for innovasjon og verdiskaping. Det skal etableres en nasjonal infrastruktur for kunstig intelligens som kan brukes til forskning, næringsutvikling, og det skal skapes sterke synergier med europeisk digitaliseringspolitikk, bla basert på EUs KI-forordning, som blir gjennomført i norsk rett så raskt som mulig.
   
   
2. Forenkling
   Hele offentlig sektor skal digitaliseres for å tilby raskere saksbehandling og bedre samhandling med privat sektor. Alle skal få tilbud om digital lommebok og eID.
   
   
3. Like konkurransevilkår
   Regjeringen vil innføre forordningen om digitale tjenester (DSA) og digitale markeder (DMA). Virke har kritisert regjeringen for å være sent ute med å følge EUs regulering av de globale digitale plattformene og markedsplassene. Det er viktig for å sikre at norske borgere har samme rettigheter og at norske virksomheter har samme konkurransevilkår som i EU i møte med sosiale medier og digitale markedsplasser som Amazon, Shein og Temu.

Mer om den nasjonale digitaliseringsstrategien

1. Krav om tilretteleggings-samtale før sykemelding 
I dag stilles det ingen krav til dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver før sykemelding. Det betyr at arbeidsgivere i mange tilfeller ikke får mulighet til å vurdere tilretteleggingstiltak før en ansatt blir sykemeldt. Dersom arbeidstaker ikke kan dokumentere en slik dialog, bør lege avskjæres fra å skrive ut sykemelding.  

2. Sykemeldinger skal som hovedregel være graderte 
Tilretteleggings-samtalen vil gi legen et bedre utgangspunkt for å vurdere en gradert sykemelding. Hovedregelen bør være at sykemeldinger skal være graderte.

3. Legene må få riktige insentiver
Fastleger får godtgjøring for å skrive ut sykmeldinger, men får ingenting dersom de unngår en sykemelding, eller bruker tid på å gradere en sykmelding. Her må insentivene snus. Om lag 84 prosent av fastleger er selvstendig næringsdrivende, og fastleger utsteder i overkant av 3,8 millioner sykmeldinger i løpet av et år.

4. Strengere håndheving av aktivitetsplikten 
Sykmeldte har i utgangspunktet en plikt til å prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet, hvis det er mulig, gjennom hele sykefraværet. Arbeidsgivere har plikt til å tilrettelegge arbeidet. Men i dag gis det unntak fra denne aktivitetsplikten i 81 prosent av tilfellene. Unntaket er blitt hovedregelen.

5. Økt bruk av midlertidig stans av sykepenger
Hvis den sykmeldte ikke er i aktivitet etter 8 uker, og det ikke er gitt unntak fra aktivitetsplikten, kan sykepengene stanses. Dette ble testet ut i den såkalte «Hedmarksmodellen», og førte til færre sykemeldinger, økt bruk av graderte sykemeldinger, og kortere sykefravær.

Vi må bruke kunnskapen vi allerede har, og vi må tørre å prøve nye løsninger.

Virke jobber fortløpende med ulike alternativer for justeringer i sykelønnsordningen. Et viktig element i disse vurderingene er å kvalitetssikre hvordan eventuelle endringer i praksis vil slå ut for ulike virksomheter.