Vi trenger kraftfulle grep for å redusere sykefraværet!

Partene har et felles ansvar, og da må vi se på tiltak og virkemidler hos arbeidsgivere, arbeidstakere, fastlegene, NAV og myndighetene. Og vi må selvfølgelig kunne diskutere sykelønn.

Partene har et felles ansvar for å få diskusjonen tilbake på et konstruktivt spor. Det er et stykke til vi er der. Vi må få forhandlingene tilbake der de hører hjemme – rundt forhandlingsbordet.  Vi ser frem til å sette oss ned med arbeidsministeren og de andre partene for å diskutere de sakene vi er særlig opptatt av:

1. Regelverket må håndheves

• Vilkårene for sykemelding må håndheves strengere enn i dag. Sykepenger skal kun ytes til den som ikke kan arbeide på grunn av sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer, gir etter loven ikke rett til sykepenger.
• Hovedregelen er at alle sykemeldte skal være i aktivitet innen åtte uker. I praksis får åtte av ti unntak fra dette. NAV må stramme inn praksisen for å gi unntak fra aktivitetsplikten.
• Sykelønn må stoppes i hvis arbeidstaker ikke oppfyller aktivitetsplikten: Sykelønn er en rettighet. Med denne rettigheten følger det også noen plikter. Dersom man ikke oppfyller pliktene så er det naturlig at også retten til sykelønn faller bort.   

2. Dialog

• Sykemeldinger skal ikke forlenges uten at den sykemeldte har hatt dialog med sin arbeidsgiver: Det gir arbeidsgiver mulighet til å tilrettelegge arbeidet, slik at den sykemeldte beholder kontakten med arbeidsplassen og kolleger.
• Gradert sykemelding skal være hovedregelen: Vi må bevege oss bort fra 100% sykefravær til et fokus på delvis sykenærvær.  
• Det bør legges til rette for fysisk aktivitet på resept.
• Saksbehandlingstiden i NAV må ned: Arbeidsgivere som bestrider grunnlaget for sykemelding opplever i dag at det er inntil 52 ukers behandlingstid i NAV. Det setter effektive kjepper i hjulene til arbeidsgivere for å kunne jobbe godt sammen med sykemeldte i vanskelige tilfeller.     

3. Sykelønn

• Sykelønn er et viktig middel for å redusere sykefraværet, ikke et mål i seg selv. Vi må vurdere flere ulike modeller der vi ser på nivået på ytelsene, forskjellige finansieringsmodeller og hvorvidt det bør innføres karensdager.
• Det bør innføres ulike ordninger for sykefravær som skyldes forhold på arbeidsplassen (1/3 av sykefraværet) og sykefravær som skyldes andre forhold (2/3 av sykefraværet). I dag betaler arbeidsgiver for fraværet, uansett hva årsaken er. Det er kanskje mer fruktbart å diskutere arbeidsgivers ansvar på bakgrunn av hva årsaken til fraværet er, og hvilke muligheter arbeidsgiver har til å påvirke dette, enn om arbeidsgiver skal betale i starten eller slutten av fraværsperioden?